Det har lenge vært tydelig at Keir Starmers Labour-regjering har seilt i motvind, men de siste 72 timene har vært intet mindre enn katastrofale for den britiske statsministeren. I dag, den 9. februar 2026, våkner London til nyheten om at Starmers stabssjef, Sue Gray, har trukket seg med umiddelbar virkning. Årsaken? Et forsøk på å utnevne Peter Mandelson – en mann med velkjente koblinger til den avdøde pedofile finansmannen Jeffrey Epstein – som Storbritannias ambassadør til USA.

Den liberale elitens dobbeltmoral

Dette er nok et eksempel på den venstreliberale elitens grenseløse hykleri. Mens Labour og deres allierte i media konstant moraliserer over konservative verdier, viser det seg gang på gang at de selv pleier omgang med figurer fra de mørkeste krokene av den globalistiske sumpen. At Starmer i det hele tatt vurderte å la sin stabssjef presse gjennom Mandelson, vitner om en total mangel på dømmekraft.

"Det er en fornærmelse mot både britiske velgere og våre amerikanske allierte å vurdere en person med slike bekjentskaper til en så viktig diplomatisk post."

En fornærmelse mot President Trump

Det mest oppsiktsvekkende ved denne skandalen er timingen og mangelen på respekt for den nåværende administrasjonen i Washington. Med Donald Trump tilbake i Det hvite hus, er forholdet mellom USA og Storbritannia i en kritisk fase. Å forsøke å sende en ambassadør som Mandelson – en erke-globalist og EU-entusiast med Epstein i bagasjen – for å forhandle med Trump-administrasjonen, er intet mindre enn diplomatisk selvmord.

President Trump har vært tydelig på at han ønsker å rydde opp i «the swamp». At Storbritannia, under sosialistisk ledelse, forsøker å eksportere sin egen sump over Atlanteren, viser hvor fjernt Labour står fra virkeligheten i 2026. Det er en lettelse at denne utnevnelsen nå ser ut til å være stanset, men skaden er allerede skjedd.

Starmers lederskap smuldrer opp

Avgangen til Sue Gray etterlater et maktvakuum i Downing Street. Hun var ment å være hjernen bak operasjonen, kvinnen som skulle bringe «orden» etter de konservative årene. I stedet ser vi nå en regjering preget av interne stridigheter, skandaler og en total mangel på retning. Hvis Starmer ikke klarer å holde orden i eget hus, hvordan skal han da kunne lede landet gjennom en urolig tid?

For oss som verdsetter nasjonal suverenitet, tradisjonelle verdier og et sterkt transatlantisk samarbeid basert på gjensidig respekt, er dette nok et bevis på at venstresiden ikke er egnet til å styre. Det er på tide at velgerne ser hva som egentlig foregår bak de lukkede dørene hos den politiske eliten.